Her kommer en sen RR fra IM Frankfurt.

Først må jeg si at dette er ett av de løpene jeg er mest fornøyd med. Ikke pga. av en vanvittig bra tid, men hvordan jeg løste oppgavene underveis og ikke minst i månedene opp til løpet. Tiden var solid, men ikke eksepsjonelt bra. Men tatt i betraktning at svømmingen var uten våtdrakt og med 5km lengre sykkel, så var det mer enn godkjent.

Oppkjøringen:

Siden jeg nå har fullført 17 IM og trener mange IM deltakere så vet jeg veldig godt hva som kreves for å prestere på en IM. Jeg vet hva som må settes av tid og hvordan prioritere for å få det til. Det siste halvåret har dog jobbmessig vært ett mareritt og hver eneste uke treningsmessig har vært mindre enn det jeg ville ha gjort. Men jeg har trikset og mikset og prøvd å sette tingene sammen på en best mulig måte selv om jeg har gjort en del tilpasninger for å få kabalen til å gå i hop. Men jeg har hatt fokus hele veien og til slutt gikk kabalen opp.

I løpet av vinteren klarte jeg få til en god formtopp til masters NM i svømming samtidig som jeg har trent så godt jeg klarer på sykkel og løp. Men jeg har måttet prioritere knallhardt og en av tingene jeg valgte vekk var strukturert løpstrening og heller løpt når jeg plutselig har fått tid.

Overskuddmessig var jeg på felgen gjennom hele våren, men kjente likevel at treningen gav resultater og formen ble bedre. Fra slutten av mai og de 6 siste ukene ble formen drastisk bedre og tingene begynte å stemme bedre. Og fra midten av juni var jeg sikker på at dette skulle jeg klare. Og da det var en uke igjen til løpet var jeg klar. Formen var topp og kunne ikke bli bedre. Og da senka skuldrene sine seg og det var bare å glede seg over formen og nyte dagene opp mot løpet og selve konkurransen. Jeg hadde nok en gang klart å treffe med toppformen når det gjaldt.

Svømming:

Med svømming uten våtdrakt skulle jeg ha alle muligheter for å kunne gjøre en bra svømmeetappe. Svømmeformen var veldig solid og jeg var trygg på at dette ble bra. Fikk en fin start og kom meg fort fri fra hovedfeltet og begynte å ta igjen proffene som får sine 30m forsprang. I kaoset i proff feltet mistet jeg litt oversikten, men avanserte oppover i feltet og etter ca 1000m var jeg oppe i teten. Dvs. de beste proffene hadde jo svømt fra, men var i gruppa litt bak de beste. Altså i gruppe 2. Følte meg veldig sterk og kontrollerte hele veien hvor jeg lå i feltet for ikke å bruke for mye krefter. På de siste 500m prøvde jeg å komme frem for å være først opp av vannet i gruppa. Det lykkes nesten da en annen hadde samme taktikk. Så jeg var nr 2 opp av gruppa og ca 15 totalt. Og av disse 15 var det vel ca 11 proffer. Tiden 52.52 er meget bra uten drakt. Og ikke gærnt av 2200 deltakere.

Sykkel:

Siden jeg brukte Kiwami drakta på svøm og sykkel gikk skiftet greit. Det var bare på med hjelm og startnummer før jeg var i gang. Jeg vil tro at jeg sto stille ved sykkelen ca 10sekunder før det bare i vei. Har aldri skjønt de som bruker mange minutter i skiftesonen før de kommer av gårde. Det er jo ingenting som skjer der.

Jeg kom rimelig greit i gang og fant en grei rytme i starten. Synes dog at noen av proffene som passerte meg hadde en urovekkende høy fart. Men jeg vet at sykkel ikke er min sterkeste disiplin og de beste syklistene sykler fort opp mot 30min kjappere enn jeg gjør, så erfaringsmessig så må jeg bare jobbe så godt jeg kan utifra mine styrker og svakheter. Det var en del motvind på 1. runden som gjorde det litt tyngre, men alt i alt gikk det greit. Men hadde en lang periode fra ca 40km til 80km hvor jeg synes det gikk sent og alle passerte meg. Akkurat da så sykkeletappen uoverkommelig lang ut. På slutten av 1. runde hørte jeg at jeg lå på 38.plass og tenkte at det ikke var så gærnt. Lettere hoderegning konkluderte med at jeg lå godt an i forhold til en eventuell Hawaii kvalifisering. Ut på 2. runden fikk jeg etter hvert selskap at tettrioen på damesiden med bla. Yvonne van Klerken i tet. Prøvde så godt jeg kunne og holde meg i lovlig avstand til disse. Og med en dommer eller to i gruppa så var det ingen drafting problemer. Totalt sett vil jeg tro at jeg hadde selskap en dommer ca 15 av de 18milene jeg syklet. Så de tar draftingen alvorlig blant de første. Og jeg fikk ingen pekefingre eller advarsler. Bare tommelen opp for god jobbing. På slutten opp Heartbreak hill begynte kreftene og ta slutt og dametrioen kjørte fra meg. Dermed kom jeg inn i T2 ett lite minutt etter de beste damene. Sykkeltiden var 5.08. Og med 5km lengre sykkel enn tidligere år er det beste jeg har gjort de årene jeg har kjørt her i Frankfurt. Er meget fornøyd med det, men hadde selvfølgelig håpt jeg kunne kjørt noen minutter raskere.

Løping:

Etter å ha gitt fra meg sykkel og var på vei mot skifteteltet ble jeg stoppet av en dommer. Jeg fikk gult kort fordi jeg hadde vært over streken der man leverer fra seg sykkelen. Ok. Kanskje når jeg hoppet av sykkelen at jeg landet 20cm over streken, men tenkte at det ikke spilte noen rolle. Ingen tidsstraff annet enn tida det tok for å få kortet samt notere ned navnet mitt. JA ja ingenting å gjøre med det. Verre var det at kapsen jeg trengte på løpet vart sauset inn av noen gelbiter jeg skulle kose meg med på løpingen. Så caps var utelukket på løp. Og med drøye 30 grader da vi begynte løpingen så hadde det vært kjekt med en caps. Men den gang ei.

Startet bra på løpingen og enkelt sagt gikk første runden veldig lett og greit. Dessverre ble det tyngre allerede på 2. runden: Magen slo seg vrang og toalettet måtte besøkes. Dessverre kostet det 3-4minutt da jeg måtte vente på tur før jeg slapp til. Løp videre det er en do 1km lengre nede i løypa skrek folk. Vel nå er det engang slik at må jeg på do så må jeg på do. Og da må jeg det der og da. Det finnes ikke alternativer! Uansett: Dobesøket ble unnagjort på altfor lang tid. Og ikke lengre etterpå så spøy jeg 4 ganger på rad for å være helt sikker på at magen ble helt tømt for væske og næring. Stort sett skjer dette hver gang jeg kjører IM og er for så vidt komfortabel med det. Jeg har til og med en effektiv teknikk hvor jeg løper(les: kreker meg fremover) mens jeg spyr. Etter at det var unnagjort gikk det lettere en liten stund.

Ut på 3. runden merket jeg dehydreringen pga. at jeg kvittet meg med all væske og gikk gjennom ett par stasjoner for å få i meg ekstra drikke. Men det gikk rett gjennom. Jeg var konstant tørst og uansett hva jeg drakk og hvor mye jeg drakk så hjalp det ikke. Sportsdrikke på dette tidspunkt var uaktuelt og jeg skjønte at jeg fikk i for lite salt i kroppen og at det kunne bli skjebnesvangert på slutten. Prøvde så godt jeg kunne og reparere og dekke behovet den siste timen, men det gikk bare ikke og tanken ble tommere og tommere. På rein viljestyrke tvang jeg meg til å opprettholde farten helt inn mot mål og på ett eller annet vis klarte jeg det. Men det kostet. De siste 200m på den røde løperen husker jeg nesten ikke. Anne som sto og tok bilder rett før mål registrerte jeg ikke og jeg var så sliten, så sliten som jeg ikke har vært før da jeg krysset mål. Men en seiersgest (vel jeg vant jo ikke over andre enn meg selv) klarte jeg da jeg krysset målstreken.

Vel i mål ble det kollaps og båretransport til sykehusteltet der jeg ble undersøkt grundig før jeg fikk en liter med intravenøst. Etter en time i teltet var jeg frisk og rask, men dog veldig sliten. Og resten av dagen kunne nytes fullt ut.

Tiden ble da 9.37. 13 i klassen og solid kvalifisering til Hawaii. So nå blir det for 5. gang IM Hawaii den 9. oktober!